Vi er ikke der vi burde være, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram om utviklingen av Forsvaret. Blant de områder som bekymrer vår nye forsvarsminister er beskyttelsen av det som betegnes som en av våre fremste forsvarskapasiteter, nemlig kampflyene på Ørlandet.

Han er heller ikke fornøyd med Forsvarets helikopterkapasitet og vil ha vurdert denne i sin helhet.

Utfordringene er todelt når det gjelder beskyttelsen av F-35-flyene, ifølge Gram. Den ene går ut på å beholde og utvikle kompetanse rundt flyene, den andre er å beskytte dem når de er på bakken.

LENGE VÆRT ET TEMA
Manglende beskyttelse av kampflyene har lenge vært et tema i forsvarsdebatten, uten at noe nevneverdig har skjedd.

I flere stortingsperioder har kritiske røster spurt hvordan det har var mulig å planlegge en hovedbase for våre kampfly uten sheltere og tilstrekkelig luftvern mot fiendtlige fly.

Ingen er kommet med noen særlig bedre forklaring enn at «Ørland ble bygget som en fredsbase» og «kostnadene med å bygge basen allerede var skyhøye».

Nå peker også vår nye forsvarsminister på det problemet ingen regjering har tatt ordentlig tak i. Han er også villig til å ta de økte kostnadene.

– Gitt den nye sikkerhetspolitiske situasjonen ser vi nå på bemanningen rundt flyene på nytt. Vi ser også på om beskyttelsen rundt flyene er tilstrekkelig. Dette kan innebære økte kostnader, men også gi oss større kampkraft og bedre utholdenhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Hvilke konkrete løsninger vi kan forvente oss er foreløpig uklart.

HELIKOPTERKAPASITET
Gram er heller ikke fornøyd med Forsvarets helikopterkapasitet og vil ha vurdert denne i sin helhet.

Når det gjelder skandalehelikoptret NH90 spesielt vurderer regjeringen å si opp kontrakten.

For en tid tilbake la regjeringen frem det forsvarsministeren kalte en bekymringsmelding for Stortinget.

Her ble det pekt på den store usikkerheten og risikoen som knyttet seg til gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, som er på etterskudd på flere områder.

Oppsummert knytter bekymringene seg til følgende:

* Nye ubåter er forsinket. Det gir økte driftsutgifter og lavere tilgjengelighet enn planlagt.

* Utbyggingen på Evenes og Ørlandet blir dyrere enn planlagt.

* Problemene med NH90-helikoptrene er ikke løst. Det gir utfordringer for fregattene og kystvakten.

* Nye kampfly og nye overvåkingsfly vil styrke Forsvaret på sikt, men overgangen utfordrer operativ evne.

* Vedlikeholdsetterslepet på bygg og anlegg er betydelig.

Blant bekymringene finner vi evnen til å ta imot alliert støtte, som den nåværende regjering heller ikke mener er god nok. Blant det man ser på her er hvordan vi kan styrke den nasjonale evnen til mottak i nord og på andre relevante lokasjoner i Luftforsvaret.

Bildet (NTB og Forsvaret): Våre kampfly trenger beskyttelse når de er på bakken.


Dette er et nyhetsbrev fra Norges Forsvarsforening:
Meld deg inn i foreningen her. Meld deg på nyhetsbrevet her.

Norges forsvarsforening arbeider for å bidra til at Norges trygghet, frihet, demokrati, uavhengighet og fred ivaretas på en forsvarlig måte gjennom et godt militært forsvar, troverdige allianser, en god samfunnssikkerhet og en god sivil beredskap.