Forholdet mellom Vesten og Russland har vært sterkt forverret helt siden Russland annekterte Krim-halvøya og intervenerte i Øst-Ukraina i 2014. Russiske troppeforflytninger og opprustning nær grensen til Ukraina øker nå spenningen.
Denne uke gjennomførte Russland også militærøvelser i Svartehavet utenfor Ukraina og Vesten reagerer. Ukrainsk etterretning sier at det kan gå mot et angrep i januar.
– Vi er en av Ukrainas nære allierte, og vi samarbeider med våre partnere i Nato og direkte med Ukraina for å sørge for at Ukraina føler at de har total støtte, sa den britiske ministeren for utenlandssaker, Liz Truss til nyhetsbyrået Reuters igår.
– Formålet med den store styrkeoppbyggingen på russisk side av grensen er uklart, men mange frykter rett og slett russisk invasjon, formodentlig for å sette en endelig stopper for Kievs tilnærming til Vesten, sier leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, Karsten Friis til Norges Forsvarsforening.
– Noen analytikere mener Kreml har konkludert med at det er nå eller aldri. Men vi vet jo ikke, sier Friis.
Forskeren og statsviteren Janne Haaland Matlary ved statsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole, er enig med Friis i at vi kan stå overfor en ny militær aksjon fra Russlands side, også for å teste vestlig reaksjon. Hun mener imidlertid at Ukraina først og fremst utsettes for det vi kaller ‘politisk krigføring’ fra russisk side. Krim-annekteringen har en reell grunn – å sikre basen – mens Donbass etc. handler om å skaffe seg forhandlingsmakt og hindre Ukraina fra å bli NATO/EU medlem.
Noe som styrker denne oppfatningen er gårsdagens artikkel forfattet av styrelederen i det det russiske utenriksrådet og redaktør for Russia in Global Affairs, Fjodor Lukyanov, som sier at Russland vil angripe Ukraina dersom ikke NATO gir Russland en «stålgaranti» for at Ukraina ikke blir medlem av NATO. Han advarer mot en ny konflikt «dersom NATO fortsetter å ekspandere videre østover».
– Ingen vet noe sikkert om oppmarsjeringen på grensen – igjen – betyr et nytt ‘land grab’. Men når alt kommer til alt er det interessante spørsmålet om Russland vil overta et korrupt og vanskelig land som Ukraina, sier Matlary.
Ifølge Karsten Friis vil det være et brudd med russisk politikk i regionen dersom Russland skulle invadere Ukraina.
– Så langt har Russland i stor grad operert via stedfortredergrupper og benektet direkte involvering – med unntak av annekteringen av Krim. Å gå inn direkte med egne styrker vil bære kostbart, både militært, økonomisk. og politisk, sier Friis.
Janne Haaland Matlary mener at Russland nå vil teste Vesten, som hun mener ikke har noen Ukraina-strategi overhodet.
– Vesten er solidarisk retorisk, men det teller ikke i en militær konflikt. Kanskje vil Russland avsløre vestens sprik mellom retorikk og handling, spør Matlary.
Selv om Matlary først og fremst mener Russland vil ha innflytelse i Ukraina og at det dreier seg om at landet aldri må bli en del av NATO, så mener hun situasjonen er spent og kan komme ut av kontroll, også andre steder.
– Det som er foruroligende, er selve oppmarsjeringen av mer enn 100 000 tropper, som i seg selv er en uakseptabel trussel. FN pakten forbyr trusler om militærmaktbruk av denne typen. At troppene er der for annen gang i år, er derfor meget foruroligende, sier professor Matlary.
Karsten Friis mener det er viktig å være prinsippfast overfor Russland. Vesten må markere alle lands ukrenkelige suverenitet og støtte Ukrainas demokratiske utvikling. Vi må også spørre oss hva som kan gjøres for å roe ned Russland uten å gå på akkord med internasjonale lover og prinsipper
Haaland Matlary mener Vesten må være like fremoverlent som Russland.
– Man kan ikke unnlate å være reaktiv, man kan ikke vente til noen angriper, men være krystallklar på egne ‘red lines’ – og hva vi mener er uakseptabel adferd. Og vi må utøve strategi for politisk krigføring, sier Matlary.
– For ikke-NATO land er problemet reelt. Hva har vi av strategi hos disse? I demokratier som er selvstendige land etter 1990, utenfor NATO og EU? En annen ting er om NATO aktivt bør tilby medlemskap, med den risiko det innebærer. På den ene side: Vil vi ikke risikere en militær konflikt for disse landene. På den annen side vil vi ikke sitte passivt og se på at de blir buffere mellom Russland og Europa.
– Jeg vet ikke hva strategien bør være, men jeg vet at den ikke finnes – og det er et enormt problem, for vi mangler helt noe å styre etter, sier Janne Haaland Matlary.
