Har president Trump en klar og gjennomtenkt strategi som kan stanse krigen og frata president Putin og hans etterkommere muligheten til å gjenoppta krigen mot Ukraina? Eller må vi begynne å lure på hva slags utrolig inkompetent politikk som har ført oss dit hen at Donald Trump er blitt det beste håpet for fred i Ukraina?

Det er generalløytnant og president i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug som stiller spørsmålet i en kronikk i dagens utgave Dagens Næringliv (for abonnenter).

FREDSFORHANDLINGER I 2025?
Generalløytnanten sitter med en følelse av at vi i 2025 kan se at det innledes fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina, og at president Trump vil spille en avgjørende rolle i forhandlingene. Dette skjer i så fall i en situasjon preget av ukrainsk svakhet, der det oppfattes mer eller mindre som en selvfølge at Putin belønnes med videreføring av en okkupasjon av 20 prosent av ukrainsk territorium – ervervet gjennom en klart folkerettsstridig angrepskrig.

HARDE KRAV
Det er ingen tvil om at Vesten har mye å tape. Russland vil stille harde krav, både med det siktemål å komme til en forhandlingsløsning som oppfattes som en russisk «seier», og for å holde døren åpen for at Ukraina på sikt får status som et viljeløst lydrike under Moskva. Anerkjennelse av de fire «annekterte» regionene som russiske, ikke Nato-medlemskap, nøytralitet og begrensninger på ukrainsk militærmakt vil derfor stå sentralt i forhandlingene.

– Merk at Putin og Lavrov har nettopp konsekvent avvist to av hovedkomponentene i Trumps fredsplan; en utsettelse av Nato-medlemskap i 20 år og fredsbevarende styrker i Ukraina, skriver generalløytnanten.

ØNSKER IKKE VARIG FRED
Arne Bård Dalhaug har ingen illusjoner når det gjelder russisk tenkning:

– Forhandlingsprosesser er bare et annet redskap til å styrke statens politiske utgangspunkt, fryse konflikter på et fordelaktig tidspunkt, splitte koalisjoner som står mot Kreml og bygge militærmakt som igjen kan brukes når tiden er moden. Men statens grunnleggende politiske målsettinger endrer seg ikke, skriver han i kronikken.

For Putin er det intet mindre enn et livsprosjekt å gjenopprette det russiske imperiet, og det ligger ikke i kortene at Putin vil kunne akseptere ordninger som gjør at krigen ikke kan gjenopptas. For Putin å skulle avslutte krigen og akseptere ordninger som gjør at den ikke kan gjenopptas vil jo bety at hans livsprosjekt om gjenreisningen av det russiske imperiet er avsluttet.

«RUSSLAND MÅ PRESSES»
Derfor må Russland presses hardt med tanke på innrømmelser. Nato-medlemskap eller ikke, en betryggende avskrekking vil overveiende sannsynlig måtte bety vestlige styrker på bakken i Ukraina, og på en eller annen måte må USA være en del av dette.

– Keith Kellogg – Trumps spesialutsending til Ukraina og Russland – bør forberede seg på lange og utfordrende forhandlinger, skriver Dalhaug til slutt i sin analyse.

Se intervjuet med president Vlodomyr Zelenskyj og hans kone Olena Zelenska 2. nyttårdag.

—

Foto (NTB): – Jeg har et godt forhold til både Zelenskyj og Putin. Jeg mener jeg vil være i stand til å få i stand en avtale, sa Trump da han møtte Zelenskyj i New York i september i fjor.