Krigen Russland fører mot Ukraina har på alle måter tydeliggjort viktigheten av å ha et sivilt samfunn som er motstandsdyktig og har evne til å fungere tilnærmet normalt under helt ekstreme påkjenninger. Norges Forsvarsforening (NFF) har lenge etterlyst behovet for å skape en økt sense of urgency. Verden og det sikkerhetspolitiske landskapet er i kraftig endring, og forverres. Nok en gang skjerpes advarslene og vurderingene fra de hemmelige tjenestene i de nylig fremlagte rapportene.
Det store sikkerhetspolitiske skiftet kom i februar 2022 og så langt har lite blitt omsatt til faktisk styrking, verken i Forsvaret eller den sivile beredskapen. Men for Forsvaret finnes det en konkret plan og prislappen ligger på bordet.
Hovedinntrykk
Meldingen beskriver over 100 tiltak, som overveiende ikke er tiltak, men ord og intensjoner om å nedsette utvalg, vurdere videre, skaffe bedre oversikt, legge til rette for, mv. Det er vanskelig å se en stø kurs med tydelige prioriteringer.
I meldingen legges det opp til at alle prosesser skal gå som normalt, uten hastverk, uten strakstiltak og uten særlig bruk av ressurser for å styrke sivil beredskap. Det brukes mye spalteplass på å beskrive behovet for en holdningsendring og en kulturell endring for en endret tid, både i befolkningen, hos myndighetene og i næringslivet.
Vi får ikke en holdningsendring før Regjeringen og Stortinget går foran og både sier og viser at det kan gå mot mer alvorlige tider og at det er nødvendig å ta kraftfulle grep. Vi får ikke en befolkningen som tar 7-dagers egenberedskap på alvor når ikke myndighetene selv viser at dette er nødvendig. Lederskap er å gå foran og vise vei!
Et av de viktigste tiltakene er at Regjeringen vil starte arbeidet med å legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025. Regjeringen kunne ha gått rett i gang med en proposisjon. Forsvarsforeningen vil her minne om at Totalberedskapskommisjonen la frem sin utredning 5. juni 2023, dvs. for rundt 20 måneder siden.
Næringslivet som beredskapsressurs vies noe plass, men utover organisatoriske tilknytningsformer og intensjoner om tettere samarbeid, inneholder meldingen få konkrete tiltak som er til hjelp for næringslivet. Kommisjonen viet over 100 sider til forsynings-, energi-, mat-, drikkevanns- og transportberedskap, samt bortfall av elektronisk kommunikasjon. Disse sentrale områdene må komme tydeligere frem i en proposisjon.
Meldingen er forsiktig med å beskrive den store betydningen EU nødvendigvis har i norsk Totalberedskap. Særlig verdt å nevne er styrkingen av helseberedskapen i EU etter pandemien. Også EØS-avtalen og Schengen er viktige elementer i vår totalberedskap. Dette er lite vektlagt, og det er lite å finne om balansen mellom handelspolitikk og nasjonal sikkerhet.
Regjeringen synes å være opptatt av å understreke at man ikke kan investere seg frem til økt totalberedskap, slik en kan i LTP for Forsvaret. Dette fremstår merkverdig, ettersom både analyser fra DSB og Totalberedskapskommisjonen slår fast at vi snakker om milliarder i investeringsbehov for å komme opp på et akseptabelt nivå, gitt trusselbildet.
Totalberedskapsmeldingen har primært blitt Justisdepartementets melding og det er vanskelig å se spor av at andre departementer har vært inne i bildet i særlig grad.
Synkronisering, koordinering og sammenhenger betyr noe. Det er regjeringen som har ansvaret for hele utfordringsbildet.
Lyspunkter
Det er positive og konkrete forslag i meldingen, som å lovfeste etablering av beredskapsråd. Det vil bidra til å systematisere de utfordringene en ser lokalt. Her må det sikres at de kommunale beredskapsrådene får de ressurser som skal til for å redusere risikoer som avdekkes. Organisatoriske endringer og enhetlige rådsstrukturer tydeliggjøres og vil bidra til at ressursene lettere finner hverandre på tvers fra kommunalt nivå til departementsnivå. Dette er et nødvendig og bra grunnarbeid og vil styrke den sivile beredskapen – på sikt.
Det er også positivt at Sivilforsvaret foreslås styrket med 4 000 mannskaper, men dette utgjør jo bare 500 hvert år. Sivilforsvaret kunne nok ekspandert langt raskere hvis det ble stilt tilstrekkelige midler til rådighet. Det må òg legges til at en naturlig organisasjonsendring ville være å legge Sivilforsvaret rett under Justisdepartementet som en egen etat. Dette ville bedre departementets styringsevne av en sentral aktør i totalberedskapen og for Sivilforsvaret ville en slik endring forenkle kommando og kontroll i betydelig utstrekning.
Videre er det et godt tiltak at Regjeringen foreslår å reetablere kravet om bygging av tilfluktsrom og dekningsrom. Det er missiler, artilleri og droner som skaper behov for beskyttelse. I LTP for Forsvaret fikk Stortinget presset inn anskaffelse av luftvern over Oslo-området. Dette kom fra politikerne selv, ikke Forsvaret. Totalberedskapsmeldingen berører ikke behov for luftvern for beskyttelse av sivilbefolkningen, viktig infrastruktur eller industri. Forsvaret er heller ikke opptatt av dette. NFF oppfordrer Stortinget til å avklare hvem som skal ivareta «sivilt» luftvernbehov.
Det skrives mye bra om behovet for nytt lovverk på flere områder, f.eks. at staten skal kunne pålegge sivil arbeidsplikt i krise og krig og innføre nasjonal kontroll når det gjelder f.eks. kjøp av eiendom hvis denne ligger nær skjermingsverdig infrastruktur.
Regjeringen kunne ha lagt større vekt på utnyttelse av frivillige ressurser. Samfunnsmaskineriet må holdes i gang i krig og mange ønsker å bidra. Meldingen kunne f.eks. vurdert muligheten for å etablere frivillige reserver til brann, helse, politi, mv. og som etter korte kurs ville fått tilstrekkelig innsikt, en uniform, en form for myndighet, og som kunne kalles på for å avlaste det presset som vil treffe disse etatene i krig. Det handler om å skape en seighet og en utholdenhet i samfunnet. Det vil også skape en mental beredskap i en befolkning hvor mange vil ønske å ha en oppgave og være til nytte i en kritisk situasjon.
Konklusjon
- Hovedinntrykket er at Totalberedskapsmeldingen inneholder mange gode intensjoner, få beslutninger, men desto flere fremtidige utredninger.
- I en kritisk tid tydeliggjør meldingen en tilbakelent tilnærming uten snev av hastverk. Det legges opp til at alle prosesser i forvaltningen skal gå i det tempoet det alltid har gjort.
- Viktig tid vil nå gå tapt i nye prosesser for å finpusse ubesluttsomhet og utsettelse av nødvendig ressursbruk.
- Det må avklares hvor ansvaret for luftverndekning av befolkningstette områder og infrastruktur skal ligge.
- Stortinget anbefales å be regjeringen om snarest mulig å fremme en proposisjon med ressurssatte tiltak som kan løfte den sivile beredskapen på kort og lang sikt.
- Myndighetene må gå foran og vise vei dersom befolkningen og næringslivet skal følge opp med de tiltak som den enkelte kan gjøre.
- Meldingens tittel; Forberedt på kriser og krig, står seg ikke.