USA og Europa har den siste måneden skrudd sanksjonsskruen enda hardere til mot Russland. Nye tiltak retter seg nå mot landets energisektor, banker og forsøk på å skaffe avansert teknologi til krigsindustrien. Men er dette nok til å tvinge Kreml til å endre kurs – eller klarer Putin fortsatt å holde krigsmaskinen i gang? Nettredaksjonen i Norges Forsvarsforening har gjennomgått hva toneangivende kilder sier om virkningene av sanksjonene.

HARDERE SLAG MOT ENERGI OG FINANS
Tidligere i oktober innførte USA sine mest omfattende tiltak hittil. Oljegigantene Rosneft og Lukoil ble lagt til sanksjonslisten med full blokkeringsstatus – tiltak som fryser eiendeler og forbyr handel med selskapene. Ifølge Reuters står disse to for rundt halvparten av Russlands oljeproduksjon i 2024.

Samtidig vedtok EU sin 19. sanksjonspakke, som rammer russisk energi, finans og forsyningsruter for høyteknologi. I EUs pressemelding heter det at målet er å gjøre det stadig vanskeligere for Kreml å finansiere krigen mot Ukraina.

Den nye pakken inkluderer også utfasing av russisk LNG med full stopp innen 1. januar 2027, samt tiltak mot skyggeflåten og banker og kryptotjenester i tredjeland som bidrar til å omgå eksisterende sanksjoner.

Ifølge The Guardian utløste tiltakene umiddelbart uro på oljemarkedet, og det ble rapportert at Kina og India vurderte å redusere importen fra Russland. For Russland betyr det lavere inntekter, dyrere logistikk – og økt sårbarhet for nye tiltak.

EN KRIGSØKONOMI PÅ OVERTID
Til tross for omfattende sanksjoner og store militære tap har Russlands økonomi holdt seg sterkere enn mange ventet. Men det begynner å vise seg sprekker.

I en analyse i Foreign Affairs skriver den tidligere rådgiveren for den russiske sentralbanken, Alexandra Prokopenko, at landet lever på lånt tid. Hun beskriver Russland som en «sterk, men sårbar krigsøkonomi» – et system som fungerer så lenge krigen varer, men som samtidig undergraver seg selv.

Etter vestlig isolasjon har myndighetene omstilt store deler av næringslivet til militær produksjon. Staten pøser enorme summer inn i våpen, ammunisjon og forsvar, noe som har gitt kunstig industrivekst. Bak fasaden er situasjonen likevel dramatisk: Sivile sektorer tappes for ressurser og arbeidskraft, inflasjonen stiger, og levestandarden synker, skriver hun.

Samtidig forsterkes den teknologiske isolasjonen. Mangel på vestlig teknologi og maskiner tvinger Russland til å bruke parallelle importkanaler via tredjeland. Det gjør produksjonen dyrere og kvaliteten dårligere.

Prokopenko peker på at nær 40 prosent av statsbudsjettet nå går til militæret og indre sikkerhet, mens helse og utdanning kuttes kraftig.

– Russlands økonomi minner om en fabrikk som går døgnet rundt – men som bare produserer varer som blir ødelagt straks de tas i bruk, skriver hun.

IMF: SVAK VEKST OG ØKENDE PRESS
Det internasjonale pengefondet (IMF) bekrefter i sin oktoberrapport at Russland går inn i en periode med lav vekst og høy inflasjon.

Vekstanslaget for 2025 nedjusteres til 0,6 prosent, fra tidligere 0,9.

– Den russiske økonomien forventes å bremse markant i 2025, etter to år med overoppheting», skriver Reuters i sin dekning av rapporten.

Høy rente (nå rundt 17 prosent), lavere oljepris og økende krigskostnader tærer på budsjettet. Staten forsøker å tette hullene ved å øke skatter og avgifter, men det rammer vanlige borgere. Arbeidskraften er dessuten sterkt redusert – hundretusener er drept eller skadet i krigen, og mange unge menn har flyktet.

HVOR LENGE KAN RUSSLAND HOLDE DET GÅENDE?
En analyse fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington konkluderer med at Russland «er posisjonert til å opprettholde krigen i minst to–tre år til», men understreker at belastningene øker måned for måned.

Harvard-prosjektet Russia Matters trekker en lignende konklusjon:

– Russlands økonomi vokser fortsatt, men den er for svak til å muliggjøre en rask styrkeoppbygging.

Ifølge prosjektet ventes BNP-veksten i 2025 å ligge under én prosent.

Sanksjonene har ikke lammet Russlands krigsevne, men de undergraver gradvis landets økonomiske grunnmur. Russland kan holde krigen i gang, men for en stadig høyere pris.

MER PRESS – OG SMARTERE TILTAK
De fleste analytikere mener derfor at dagens sanksjoner ikke alene kan stoppe Russlands krigføring. Landet har vist stor evne til tilpasning, blant annet ved å bruke tredjeland som mellomledd i handel. Kina, India og Tyrkia har alle økt sin samhandel med Russland siden 2022.

Mange eksperter peker på behovet for mer målrettede tiltak – som å stanse smuglingsruter for teknologi og begrense Russlands tilgang til finansielle tjenester i tredjeland. Økonomisk press må kombineres med sterk politisk og militær støtte til Ukraina for å få reell effekt.

EN TRUSSEL – MEN MED SYNKENDE KRAFT
Russland utgjør fortsatt en alvorlig militær trussel mot Ukraina, men den strategiske kapasiteten svekkes altså gradvis.

Ifølge vurderinger fra International Institute for Strategic Studies (IISS) har Russland betydelige tap og kapasitetsbegrensninger som gjør større nye offensiver krevende, men landet klarer foreløpig å opprettholde krigføringen gjennom mobilisering og bruk av lagre.

Samtidig vil Kreml fortsette å «bruke hybride virkemidler – cyberangrep, sabotasje og propaganda – for å destabilisere Vesten.

TIDEN JOBBER MOT KREML
For Vesten betyr dette at tiden må brukes klokt. Mer presise og smartere sanksjoner, kombinert med fortsatt militær støtte til Ukraina og styrket europeisk forsvarsevne, er det som mest sannsynlig kan forkorte krigen – og hindre at Russland igjen blir en trussel mot hele kontinentet.