Finnmarksbrigaden skal forsvare landet fra grensen, holde terreng og vinne tid til egne og allierte forsterkninger kommer frem. Det var brigadesjef John Olav Fuglem som understreket dette under et møte i regi av Norges Forsvarsforening, Norsk Reservistforbund og Næringslivets sikkerhetsråd i Kirkenes forrige uke.

– Brigaden er både et militært tiltak og et politisk signal om norsk og alliert vilje til å forsvare Norge og NATO, sa han.

Fuglem pekte på Finnmarks strategiske betydning.

– Kola-halvøya er hjem for store deler av Russlands strategiske kjernevåpenstyrker, og Nordflåten har herfra sin eneste åpning til Atlanterhavet. Kontroll med dette området er avgjørende for Moskva – men også for NATO, sa han.

STARTER VED BJØRNØYA
– Bjørnøyagapet er viktig i forsvaret av USA og Storbritannia. Det betyr at det ikke bare er Norges sikkerhet som står på spill, men hele NATOs. Nettopp dette gjør Finnmark så viktig, sa Fuglem.

Med brigadestatus får Norge en avdeling på 4 000–5 000 soldater, inkludert vernepliktige og reservister. Forskjellen fra tidligere Finnmark landforsvar er at brigaden følger NATO-standard med klart definerte strukturer og kapasiteter, noe som forenkler samarbeid og samvirke med våre allierte. Oppbyggingen skjer gradvis frem mot 2036, men allerede de nærmeste årene tilføres viktige ressurser som artilleri, samband, ingeniør, logistikk og militærpoliti.


John Olav Fuglem beskikkes til brigader av sjef Hæren,
generalmajor Lars S. Lervik

NORDFLANKEN LANGT STERKERE NÅ
Den sikkerhetspolitiske rammen er samtidig dramatisk endret. Med Finland og Sverige innlemmet i NATO er nordflanken langt sterkere enn før. Finland bringer inn en stor, mobiliseringsdyktig hær, mens Sverige tilfører avanserte luft- og sjøstyrker samt viktige baser i Østersjøen. For Norge betyr dette at ansvaret for nordområdene nå deles med to naboer, og at forsyningslinjer øst–vest kan utnyttes i en helt annen skala.

I alliert sammenheng sender opprettelsen av brigaden også et klart signal. Norge viser at landet tar ansvar for egen sikkerhet og for NATOs nordflanke. For Russland representerer brigaden en styrke som kompliserer enhver offensiv planlegging i nord, mens for NATO er den en garanti for at Norge vil møte et angrep fra første dag – og dermed kjøpe tid for allierte forsterkninger.

På møtet i Kirkenes pekte Fuglem på at brigaden har et bredt oppdrag, ikke bare i krig, men også i fred og krise:

SELVE SKROGET
– Finnmarksbrigaden skal forsvare Finnmark i fred, krise og krig. Vi er ikke en livbåt som kun skal settes ut når Norge får problemer. Vi er en del av skroget, og bidrar til at dette forsterkes, noe som også må gjelde i fred og krise.

Han fremhevet at Forsvaret må ses i sammenheng med politi, statsforvaltning, kommuner og næringsliv. Tilstedeværelse er i seg selv en del av avskrekkingen, men også avgjørende for å sikre bosetting og utvikling i nord.

Finnmarksbrigaden blir dermed mer enn en militær avdeling. Den er et tydelig uttrykk for norsk og alliert vilje, en reell styrking av forsvarsevnen og et bidrag til å opprettholde samfunn og sikkerhet i nord. For Russland er den en provokasjon – for Norge en nødvendighet.

—

Foto: Forsvaret