Generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug mener det er lite realistisk å se for seg en våpenhvile eller en akseptabel avtale i Ukraina så lenge Donald Trump sitter i Det hvite hus. Han mener Putin tydeligvis deler dette synet, noe som styrker hans vilje til å fortsette krigen.
Dalhaug refererer til Leo Tolstojs Krig og fred, der forfatteren beskriver hvor vanskelig det er å føre kriger, og at det nesten er umulig å avslutte dem på en fornuftig måte.
– Hvor lenge Russlands krig mot Ukraina varer og hvordan Europa og verden ser ut ved avslutningen, er det fortsatt ingen som vet, skriver Dalhaug i sin kronikk i Dagens Næringsliv.
STERKERE ENN FØR
Han peker på tre utviklingstrekk som gjør at Putin nå står sterkere enn før. Kreml opplever for det første at krigen går deres vei. Russland har fremgang på bakken, luftkrigen er blitt mer effektiv, og den russiske økonomien er fortsatt håndterbar. En fredsavtale kan dessuten være farlig for Putin, ettersom bare en krystallklar seier vil kunne rettferdiggjøre de enorme tapene i krigen.
Dalhaug viser videre til Trumps håndtering av møtet i Alaska. Trump gikk inn i møtet med krav om umiddelbar våpenhvile og med trusler om nye sanksjoner. Men etter tre timer var både krav og trusler borte. I stedet kunne Putin styre pressekonferansen på amerikansk jord som en likemann. Putin fikk på denne måten demonstrert for hele verden at han kan manipulere Trump og få ham inn på en forhandlingslinje som kun gagner Russland.
BLANKOFULLMAKT
– Trump har nå gitt Putin en blankofullmakt til å føre krigen videre som han måtte ønske, skriver Dalhaug.
Det tredje forholdet er at Russland ikke lenger er like isolert. Forestillingen om en ny verdensorden ledet av Kina er styrket, og Putins synlige rolle på internasjonale arenaer viser at han igjen tas imot med åpne armer. Flere stormakter, inkludert India, gir signaler om at det er «akseptabelt» om Russland kommer godt ut av krigen.
I Europa har oppmerksomheten økt rundt sikkerhetsgarantier for Ukraina, inkludert muligheten for vestlige styrker på bakken. USA signaliserer en viss vilje til å bidra, men administrasjonen sender motstridende signaler om hvor mye den faktisk ønsker å investere i europeisk sikkerhet.
EUROPA HAR FOR LITEN MAKT
Dalhaug konkluderer med at Europa alene ikke har tilstrekkelig militær styrke til å fremtvinge en våpenhvile og skape et grunnlag for reelle forhandlinger med Russland. Skal det skje, må USA engasjere seg langt tyngre – men en slik endring hviler helt på Donald Trump.
– Basert på hva Trump har stått for så langt er det faktisk ganske vanskelig å se for seg en våpenhvile og en godtagbar avtale bli presset frem ved noe særlig hjelp av USA, skriver Dalhaug.
Tolstojs innsikt står derfor fortsatt ved lag: Kriger er vanskelige både å føre og å avslutte – og med Trump i Det hvite hus er muligheten for en meningsfull våpenhvile enda fjernere.
—
Bildet (NTB): President Donald Trump hilser på Russlands president Vladimir Putin på rullebanen etter at de ankom for å delta på et møte ved Joint Base Elmendorf-Richardson i Anchorage, Alaska, USA.
